A Talk With A Bigoted Politician

 

Can you agree that sex, in itself, is normal and healthy for body and soul?

⁃    Yes

Can you consequently agree that consensual and sincere sex often can replace pills and drugs?

⁃    Yes

Can you consequently agree that if there is much need for good health, there is also much need for sex?

⁃    Yes

Can you consequently agree that if there is much need for sex, a lot of sex available is needed to meet the need?

⁃    Yes

Can you agree that the reason why you have been conceived and born is because a man instinctively has had demand for sex in order to get erection and ejaculation?

⁃   Yes

Can you agree that criminalising only one part of a sport– or health branch, and not the whole part of it, is discrimination?

⁃   Yes

Can you agree that politicians throughout history have started numerous wars, resulting in discrimination, state suppression, suffering or deaths of millions?

⁃   Yes

Have sex workers or their clients started any wars or made suppression to any specific groups or branches that you know of?

⁃    No

Do you enjoy thinking about the fact that a man could pay for a consensual and sincere sexual health service from a woman who wishes to have a normal, peaceful business with this work?

⁃    No

Would you, as part of a legislative body, get punished if you were to discriminate millions of people, hindering a health-promoting work, destroying life quality, breaching numerous of Human Rights and constructing miscarriages of justice?

⁃    No

Is this why you became a politician?

⁃    Yes

Source: http://www.pennygelder.com/talk.html

Ten years of human rights violations and forced discrimination

I’m I really writing this blog in 2019?

Tragic.

Ten years – almost 4,000 days – have passed since the Norwegian Parliament prohibited the purchase of sexual services. Submitting an entire nation to a ban on the basis of radical feminist opinions and Christian conservative moralism is not only totally flawed politics, but it is also an incredibly malicious deed. I suspect that the politicians knew just how dangerous this act was, and yet it was passed. The law is a blatant testament to how totally wrong democracy can turn out: when people with narrow personal agendas, petrified religious opinions and a sick need to control human sexuality are allowed in the Parliament, and what’s worse, manage to force through a completely grotesque law, the state has failed completely. Such inclinations must be revealed and stopped before they come close to entering the judicial system. If not, anyone can be struck by a law without any real wrongdoing. Who will be framed next? It may well escalate …

Angrily, I register that the representatives constituting government and who earlier advocated to remove the law are doing nothing. What is going on in their heads?
These parties were supposed to front a reversal once they were in position to do so.
If one hadn’t known better, one would think that the previous government was still in power. The current government is no better! By being quiet, they passively support a law that they are supposedly against.

How is it possible NOT to do something when the extent of damage is so massive? Could it be that they are being pressured to “protect” the law by some individuals who spout extreme feminist arguments in the parliamentary corridors? Could it be that the state has become dependent on the extra revenue it acquires from criminalizing the innocent? How is it possible for any politician to avoid listening to those who have knowledge?

Worldwide, we see that serious and substantial organizations (see list below) support a demand for decriminalization of sex work, which has been practiced in in New Zealand since 2003. Proposals on how politicians should approach sex work is based on medical research, interviews and mapping over many years. Decriminalization is by far the best and safest option of all. It seems that this stand is gaining momentum, precisely because it is founded on realism devoid of moralism, medical science and basic human rights. This creates a stark contrast to the forced moralism that enables human rights violations and discrimination. It is absolutely terrifying that it is possible to let moralism and bigotry lay the foundation for a law.

If there are any journalists out there with a touch of integrity, they should focus on politicians that close their eyes to the discrimination and human rights violations taking place right under their noses. How dare the parliamentary representatives do nothing?

To make it easy for journalists and politicians, the following is a selection of organizations that support decriminalization – and why:

Amnesty International
WHO
Human Rights Watch
UN / UNAIDS
PLOS Medicine
The Lancet
FRI – the Association for Sexual and Gender Diversity (Section 6.7, Political Platform)
RFSL
Twenty Years of Failing Sex Workers

Personally, I know of people who find the idea of being subjected to state-imposed discrimination and radical feminist moralization utterly repulsive, and who have chosen to change citizenship. I also know of people who have permanently moved out of the country they were once proud of. They have had to because the thought of living in a state that openly allows discrimination is insufferable. Drastic, you say? I’m not sure it is. When the state is responsible of choking instead of protecting its citizens, there will be consequences. Not everyone is able to close their eyes and pretend like nothing.

The year is 2019 and the country is Norway. The law is still here. It is inconceivable and cruel that something so obviously hellish has existed for ten years …

Ti år med menneskerettighetsbrudd og tvangsdiskriminering

Sitter jeg virkelig og skriver denne bloggen i 2019?

Tragisk.

Ti år – nesten 4000 dager – har gått siden Stortinget gikk til det uforståelige skrittet å forby kjøp av seksuelle tjenester.
Å underlegge en hel nasjon et forbud med bakgrunn i radikalfeministiske meninger og kristenkonservativ moralisme er ikke bare totalt feilslått politikk, men også en ufattelig ondsinnet handling. Det aner meg at politikerne visste hvor meningsløst farlig dette var, og allikevel ble det vedtatt. Loven er en verkende skamplett som vitner om hvor totalt feil demokratiet kan slå ut: når mennesker med snevre personlige agendaer, forsteinede religiøse meninger og et sykt kontrollbehov over menneskets seksualitet slipper til på Stortinget, og en dog får presset gjennom en helt grotesk lov, er det en fallitterklæring for staten. Slike tendenser må fanges opp og stanses før de kommer i nærheten av å bli en lov. Hvis ikke, kan hvem som helst bli rammet helt vilkårlig av et lovverk uten å ha gjort noe som helst galt. Hvem er neste gruppe ut? Det kan godt eskalere…

Med sinne ser jeg at partier som har vedtatt å fjerne loven sitter musestille. Hva foregår egentlig i hodene deres? Skulle ikke disse partiene gå i front for å reversere loven? Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro at det fortsatt var forrige regjering som fortsatt sitter med makten. Denne regjeringen er overhodet ikke noe bedre! Ved å være stille, støtter de passivt en lov som de er i mot.

Hvordan kan det være mulig å IKKE gjøre noe når skadeomfanget er så stort? Kan det være at de blir presset til å “frede” loven av enkelte individer som kjører ekstrem feministargumentasjon i stortingskorridorene? Er det slik at staten er blitt avhengig av ekstrainntektene den drar inn på å kriminalisere uskyldige? Hvordan er det mulig for noen politikere i det hele tatt å ikke lytte til de som har mest kunnskap?

Verden over ser vi nemlig at seriøse og tunge organisasjoner (se liste under) stiller seg bak et krav om avkriminalisering av sexarbeid, som de har gjort i New Zealand siden 2003. Forslag til hvordan politikerne burde tilnærme seg sexarbeid er utarbeidet med basis i nøktern realisme (fritt for moralisme), og baserer seg på forskning, intervjuer og kartlegging gjennom mange år.  Avkriminalisering er det absolutt beste og tryggeste alternativet for alle. Det ser ut som denne oppfatningen opparbeider seg en stadig større kraft, nettopp fordi det er nøktern realisme, medisinsk vitenskap og basale menneskerettigheter som ligger til grunn for dette ståstedet. Dette står i grell kontrast til den krampaktige (dobbelt)moralismen som skaper menneskerettighetsbrudd og diskriminering. Det er helt vilt skremmende at det faktisk er mulig å la moralisme legge grunnlaget for en lov.

Hvis det finnes noen journalister der ute med et snev av integritet, burde de kjørt politikere hardt på at de lukker øynene for diskrimineringen og menneskerettighetsbruddene som foregår rett foran dem. Hvordan våger stortingsrepresentantene å ikke gjøre noe?

For å gjøre jobben enklere for journalister og politikere er følgende liste et utvalg over organisasjoner som stiller seg bak avkriminalisering – og hvorfor:

Amnesty International
WHO
Human Rights Watch
FN / UNAIDS
PLOS Medicine
The Lancet
FRI – foreningen for seksualitets- og kjønnsmangfold (punkt 6.7, politisk plattform)
RFSL 
Twenty Years of Failing Sex Workers

Personlig vet jeg av enkelte som ikke klarer tanken å være tvangsunderlagt statlig innført diskriminering og radikalfeministisk moralisering, og som igjen har tatt det valget å skifte statsborgerskap. Jeg vet også om personer som permanent har flyttet ut av landet de engang var stolte av. De har vært nødt fordi vemmelsen over å bo i en stat som åpent tillater diskriminering ikke er til å holde ut. Drastisk sier du? Jeg vet sannelig ikke. Når staten kveler mennesket i stedet for å beskytte det, får det konsekvenser. Det er ikke alle som klarer å lukke øynene og late som ingenting.

Året er 2019, og landet er lille Norge. Loven er her ennå. Det er uforståelig og grusomt at noe så åpenbart jævlig har fått eksistere i ti år…

Severe human rights violations in Norway – a crushing verdict over Norwegian politics

In late May 2016, Amnesty International published a devastating and gloomy report on the sex purchase law in Norway: The Human Cost of “Crushing” the Market. They spent two years finalizing the report, which is founded on in-depth surveys and interviews of a wide range of people: sex workers, lawyers, organizations, the police and academics.

The verdict over the sex purchase law is as clear as it is devastating: The law is dangerous. It brutally breaches with several human rights. The law must be reversed, and sex work must be decriminalized. These findings are supported by WHO, UNAIDS and The Lancet, among others.

How will the government and parliament react to this report? Will they passively watch as this law crushes the most basic of human rights? Are they really turning their backs on this? Will they let moralizing arguments undermine sex workers’ security, lives and health? Come on, tell me what you intend to do to mitigate the damage this law has done! Begin by confirming the reversal of the sex purchase law!

A piece of good advice: look to New Zealand where the decriminalization of sex work has functioned very well since 2002! Five years after the law reform, came the following conclusion: The sex industry has not increased in size, and many of the social evils predicted by some who opposed the decriminalisation of the sex industry have not been experienced. On the whole, the PRA has been effective in achieving its purpose, and the Committee is confident that the vast majority of people involved in the sex industry are better off under the PRA than they were previously.

A fundamental reform must obviously take place. Politicians must realize that the law is a scandal, and actually admit to this. It is apparent that something must be done, and we need political action now!

AMNESTY DEMANDS:

• Amnesty International urges the Norwegian authorities to change the approach to the commercial sex market. The protection of human rights of all persons who sell sex must be the highest.
• Amnesty International urges the Norwegian authorities to conduct a legal reform that decriminalizes sex work between consenting adults and ensuring people who sell sex necessary protection against exploitation in accordance with international human rights standards.
• Amnesty urges the Norwegian authorities to draw up a white paper that contains a clear political recommendation on the creation of one legal regime embodying the human rights of persons who sell sex in Norway, and that can ensure the financing of an interdisciplinary and long-term research project that can provide research-based knowledge about the living conditions for sex workers in Norway.
• Amnesty International recommends that the forthcoming national action plan against human trafficking clearly distinguishes between sex work between consenting adults and trafficking for exploitation of prostitution based on coercion and violence.
  Norwegian authorities must ensure that actions to combat trafficking will not cause the human rights of vulnerable groups to be breached, especially the human rights of victims of trafficking, persons who sell sex, migrants, refugees and asylum seekers.
  Amnesty also asks that the police immediately cease the use of “stress methods” against people who sell sex in Norway.
• The report on sex workers living in Norway is part of a series of research reports where Amnesty International has documented human rights abuses such as sex workers experience in four countries. The reports also looks at how sex work laws and law enforcement affect sex workers’ human rights.

Grove menneskerettighetsbrudd i Norge – en knusende dom over norsk politikk

I slutten av mai 2016, kom Amnesty International med en knusende og dyster rapport om sexkjøpsloven i Norge: The Human Cost of  “Crushing”the Market. De har brukt to år på å ferdigstille rapporten som er fundamentert i grundige undersøkelser og intervjuer av et bredt spekter mennesker: sexarbeidere, advokater, organisasjoner, politi og akademikere.

Dommen over sexkjøpsloven er like klar som den er knusende : Loven er livsfarlig. Den bryter brutalt med flere menneskerettigheter. Loven må reverseres, og sexarbeid må avkriminaliseres. Dette støttes blant annet av WHO, UNAIDS og The Lancet.

Hva gjør regjeringen og Stortinget med dette? Vil de passivt se på at loven valser over de mest grunnleggende av rettigheter? Snur de virkelig ryggen til? Lar de moraliserende argumenter trumfe liv og helse? Kom på banen og si hva dere har tenkt å gjøre for å bøte på skadene loven har gjort! Begynn med å stadfeste reversering av sexkjøpsloven!

Et godt råd: Se gjerne til New Zealand der avkriminalisering av sexarbeid har fungert meget bra siden 2002! Fem år etter lov-reformen, kom følgende konklusjon: The sex industry has not increased in size, and many of the social evils predicted by some who opposed the decriminalisation of the sex industry have not been experienced. On the whole, the PRA has been effective in achieving its purpose, and the Committee is confident that the vast majority of people involved in the sex industry are better off under the PRA than they were previously.

En grunnleggende reform må åpenbart til. Politikerne må innse at lovgivningen er en skandale, og faktisk innrømme dette. Det er innlysende at noe må gjøres, og vi trenger politisk handlekraft nå!

AMNESTY KREVER:

• Amnesty International oppfordrer norske myndigheter til å endre tilnærming til det kommersielle sexmarkedet. Beskyttelsen av menneskerettighetene til alle personer som selger sex må settes høyest.
• Amnesty International ber de norske myndigheter om å gjennomføre en juridisk reform som avkriminalisere sexarbeid mellom samtykkende voksne, og som sikrer mennesker som selger sex nødvendig beskyttelse mot utnyttelse i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder.
• Amnesty oppfordrer norske myndigheter til å utarbeide en stortingsmelding som inneholder en tydelig politisk anbefaling om etableringen av ett juridisk regelverk som virkeliggjør menneskerettighetene til personer som selger sex i Norge, og som kan sikre finansiering av et tverrfaglig og langsiktig forskningsprosjekt som kan gi forskningsbasert kunnskap om levekårene for sexarbeidere i Norge.
• Amnesty International anbefaler at den kommende nasjonale handlingsplanen mot menneskehandel tydelig skiller mellom sexarbeid mellom samtykkende voksne og menneskehandel til utnyttelse av prostitusjon basert på tvang og vold. Norske myndigheter må sikre at tiltak som skal bekjempe menneskehandel ikke fører til at menneskerettighetene til sårbare grupper brytes, særlig menneskerettighetene til ofre for menneskehandel, personer som selger sex, innvandrere, flyktninger og asylsøkere.
• Amnesty ber også om at politiet umiddelbart stanser bruken av “stress metoder” mot personer som selger sex i Norge.
• Rapporten om sexarbeideres levekår i Norge er en del av en rekke forskningsrapporterhvor Amnesty International dokumenterer menneskerettighetsbrudd som sexarbeidere opplever i fire land. Rapportene ser også på hvordan lover om sexarbeid og håndheving spiller inn på menneskerettighetssituasjonen til sexarbeidere.

Nyttig lenke: Spørsmål og svar om sexarbeidere og menneskerettigheter

 

 

This is not about a select group of people

In Norway, a deceitful interpretation of the Sex Purchase Law prevails. It is argued that it frames a select group of people; those who pay for sex. Most people believe that the law does not apply to them, but logically speaking, this is incorrect. This law applies to everyone who has sex, because everyone, one way or another, pays for sex. Here are some everyday forms of sexual transactions:

If you buy gift for your spouse and receive sex in return.
If you buy drinks for a random person at a nightclub and receive sex in return.
If you pay for dinner at a restaurant and receive sex in return.
If you bring your date to the movies and receive sex in return.
If you help someone financially and receive sex in return.
If you let someone live in your apartment and receive sex in return.

This happens all the time. This happens to everyone.
What enables these transactions? Money.
What is the incentive for these transactions? Sex.
Money and sex is an inseparable combination. It will always be so, and there is absolutely nothing wrong with it.

If Norwegian citizens pay for sexual services with money or gifts, it is considered a criminal offense. Logically speaking, there is no difference between paying a sex worker directly and the above-mentioned, everyday examples of sexual transactions that everyone carries out without batting an eye. The principle is exactly the same: you receive a monetary-based value and return this action with sex, either immediately, or as “installments”. The only difference is the degree of honesty involved. Where money is exchanged for sex through a mutual agreement, there is no masked agenda; the terms and conditions are clarified and explicit. All other forms of sexual transactions are more elaborate and covert.

Even so, most people refuse to realize that money somehow is involved. This, I believe, is called self-deception.

The Sex Purchase Law criminalizes those who pay for sex. In other words, the entire population has been criminalized because sex is exchanged for cash and gifts every hour. Everyone does it – there is no escape.

Is this not absurd? It is very unreal that this general criminalization takes place in an allegedly free country. Norway must be the grand master willful blindness and a governmentally initiated violation of privacy.

“The lies we tell other people are nothing to the lies we tell ourselves.”
― Derek Landy

 

Dette handler ikke bare om én gruppe mennesker.

Det hersker en oppkonstruert tolkning av sexkjøpsloven. Det hevdes at den skal ramme en utvalgt gruppe mennesker; de som betaler for sex. De aller fleste tror loven ikke gjelder dem selv, men logisk sett er dette feil. Sexkjøpsloven gjelder alle som har sex, fordi alle på sitt vis betaler for sex. Her er noen hverdagslige former for seksuelle transaksjoner:

Du kjøper gave til ektefellen og mottar sex som gjenytelse.
Du spanderer drinker på en tilfeldig person på nattklubb og mottar sex som gjenytelse.
Du betaler middag på restaurant og mottar sex som gjenytelse.
Du tar med daten på kino og mottar sex som gjenytelse.
Du hjelper noen økonomisk og mottar sex som gjenytelse.
Du lar kjæresten din bo sammen med deg og betaler husleie og regninger og mottar sex som gjenytelse.

Dette skjer hele tiden. Dette skjer med alle.
Hva muliggjør disse transaksjonene? Penger.
Hva er motivasjonen for transaksjonene? Sex.

Penger og sex er en uløselig knyttet kombinasjon. Det kommer alltid til å være slik, og det er overhodet ingenting galt med det.

Hvis norske borgere betaler for seksuelle tjenester med penger eller gaver, er det straffbart. Logisk sett er det ikke noen forskjell mellom å betale en sexarbeider direkte og de hverdagslige eksemplene på seksuelle handlinger som alle er med på uten å blunke. Prinsippet er nøyaktig det samme: Man mottar en pengebasert verdi og yter sex tilbake, enten med en gang, eller som “avbetaling”. Den eneste forskjellen er graden av ærlighet. Der penger blir byttet mot sex gjennom en inngått avtale, ligger ingen maskert agenda, og rammene rundt er avklart. Alle andre former for seksuelle transaksjoner er mer omstendelige og fordekte.

Likevel, de fleste vil ikke innse at penger uansett er involvert. Dette kalles selvbedrag.

Sexkjøpsloven kriminaliserer de som betaler for sex, med andre ord er hele befolkningen blitt kriminalisert fordi sex hver eneste time blir byttet mot penger og gaver – og alle gjør det – på en eller annen måte.

Er ikke dette helt absurd? Det er uvirkelig at man kan la dette skje i et såkalt fritt land.

Norge må være verdensmestre i selvbedrag og statsinnført overgrep mot privatlivet.

 

 

Who is Henrik Ibsen?

Norway has become a sick nation. For more than five years, we have let zealots and state feminists govern the most intimate details of our lives. Men and women have been deprived of something essential: sexual autonomy. The right to decide over our own bodies.

This autonomy vanished in 2009. A fabricated, double standard was politically adopted: it is okay to pretend you do not pay for sex – although anyone who has sex actually does, in one form or another. Those who make up for sex with cash will be punished.

Women’s liberation and sexuality are almost sacrosanct, but the women who sell sex for money are alleged victims. They are belittled and their opinions ignored, even if the sex is between consenting adults. We no longer have bodily autonomy. We are governed by an absurd ideology, shame and stigma. We are polluted by a forcefully introduced creed intended to brainwash us. Sex between consenting adults is now the state’s concern.

What is Norway today? – A nation brimming with moralizing fanatics.

What do foreigners think about Norway? – It is a country where consensual sex between adults is prohibited.

Who is Henrik Ibsen? – He represents an era in which there still was hope for a new nation, and Norway had something real to be proud of.

Hvem er Henrik Ibsen?

Norge er blitt et forkvaklet land. Vi har latt fanatikere og statsfeminister styre det mest intime av våre liv. Menn og kvinner har blitt frarøvet noe essensielt; seksuell autonomi. Retten til å bestemme over egen kropp.

Autonomien forsvant i 2009. En oppkonstruert, dobbeltmoralsk virkelighet ble politisk vedtatt: Det er greit å late som man ikke betaler for sex, selv om alle som har sex faktisk gjør det, i en eller annen form. De som gjør opp for seg med penger, skal straffes.
Kvinners frigjøring og seksualitet er nærmest hellig, men de som selger sex for penger er såkalte ofre. De ignoreres og umyndiggjøres, selv om handlingen foregår frivillig og mellom voksne individer. Vi bestemmer ikke lenger over egen kropp. Vi styres av et absurd tankesett, skam og stigmatisering. Vi er forsøplet av et tvangsinnført syn som er ment å hjernevaske oss. Sex mellom samtykkende voksne er nå statens anliggende.

Hva er Norge i dag? – Jo, vi har blitt et land fylt til randen av moraliserende fanatikere.

Hva tenker andre om oss? – Jo, det er landet det samtykkende sex mellom voksne er forbudt.

Hvem er Henrik Ibsen? – Jo, han representerer en epoke der det faktisk fortsatt var håp for en ny nasjon, og Norge hadde noe ekte å være stolt av.

Før du blir fri, husk endelig dette!

I følge partiprogrammet til Høyre og Venstre, samt utvetydige uttalelser fra Fremskrittspartiet skal sexkjøpsloven bort. I denne forbindelse er det viktig å merke seg hva loven faktisk er. Klarer man å skille moraliserende tankegang og synsing fra de faktiske forhold, koker sexkjøpsloven ned til et horribelt slag mot nasjonen fordi den i seg selv et overgrep mot alle – og da mener jeg alle. Når loven fjernes må man huske på følgende for all framtid for å unngå at overgrepet skjer igjen:

•    Sexkjøpsloven: Frivillige seksuelle transaksjoner mot vederlag (penger, gaver o.l.) blir straffet med bøter eller fengsel. Den logiske konsekvensen er at alle som bytter sex mot en middag, alkohol, gaver, jobb, beskyttelse, forfremmelse, må straffes. Det finnes ikke «ubetalt sex»; man gir noe bort (materielle eller immaterielle verdier) og får sex tilbake. Logisk sett er det ingen forskjell på dette og å bytte sex mot penger. Mener man noe annet, er det fordi man lar moraliserende argumenter og ulogisk føleri ta overhånd.  Det er uhyrlig skremmende at nettopp moraliserende synsing har blitt lovfestet. Og ja, klarer man å tenke logisk på hva loven forbyr, gjelder sexkjøpsloven alle!

•    Sexkjøpsloven bryter med 12 menneskerettigheter. Retten til privatliv, sikkerhet og selvbestemmelse blir brutalt valset over. Norske politikere liker å tro at de ivaretar menneskerettighetene, men sexkjøpsloven knuser denne illusjonen.

•    Sexkjøpsloven retter baker for smed i et forsøk på å demme opp for menneskehandel.
Altså: Etter 2009 blir mennesker som ikke står bak menneskehandel stemplet som kriminelle, og skal straffeforfølges. Hvis en frivillig seksuell transaksjon mellom to voksne mennesker finner sted, skal den som betaler straffes for å motta en seksuell tjeneste fra tilbyder.  Hvis du ikke ser noe logikk i dette, er det fordi det ikke er noen logikk. Kun uendelig dumskap, eller verre: ondskap. Når vi har selvstendige lover som dekker såkalt trafficking, så er sexkjøpsloven kun et moraliserende oppgulp som retter seg primært mot noe man ikke liker. Nå straffes mennesker fordi moralryttere ikke liker en handling.

•    Sexkjøpsloven slår også hardt mot de som selger sex for penger. Sexarbeidere har en ærlig agenda: de tilbyr en tjeneste og mottar betaling i cash. Motivasjonen for å selge sex er like mangfoldig som det å gå inn i en annen servicenæring, men utgangspunktet er å tjene penger. Hvem har rett til å fordømme dette? Hvem har rett til å sabotere andres valg så lenge det ikke skader noen og er frivillig? Ingen, men sexkjøpsloven gjør det direkte. Det er utallige ganger blitt bekreftet at forholdene rundt sexarbeidere har blitt dramatisk forverret med tanke på vold og stigma. Politiet er gått fra å være alliert til fiende. Markedet flyttes fra det mer oversiktlige og inn i skyggene og under jorden. Tallene på sexarbeidere går ikke ned, men i stedet for å finne dem i områder som kan kontrolleres, foregår nå handelen over nettet og i det skjulte. Hvis man tror man kan moralisere bort det man ikke liker, tar man ikke bare feil, men man skaper et helvete for andre. Nylig publiserte Landsforeningen for lesbiske, homofile, bilfile og transpersoner (LLH) sin motstand mot loven. Følgende internasjonale organisasjoner er klare i sitt syn på avkriminalisering av sexarbeid: WHO, UNAIDS, UNWOMEN, Human Rights Watch og Amnesty International, tar avstand fra kriminalisering av sexarbeid, og de poengterer at dette fører til brudd på menneskerettigheter, økt fare for HIV-smitte, økt diskriminering og vold. Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet utrykker det samme. Dette kan man bare ikke ignorere, men politikerne bak sexkjøpsloven gjør det.

Før sexkjøpsloven fjernes er det presserende at man ser den i sin fullstendige grusomhet: Den gjelder alle, påvirker alle og er ment å straffe noe som man ikke liker. I neste runde rammes de som selger seksuelle tjenester for penger, og de som kjøper seksuelle tjenester for penger. Norge har rygget lukt inn i middelaldersk tankegang der gapestokk-mentaliteten får lov til å sive inn i lovgivningen.  Hva gjør dette med folks syn på seksualitet? Hva gjør oppkonstruert skam og stigmatisering med samfunnet? Jeg tenker vi får se resultatene om ikke lenge, og det er ingenting å glede seg til.

Sexkjøpsloven er et historisk, moraliserende overgrep. Fanatikere har påtvunget Norge en syk og surrealistisk lov. Det eneste som kan forhindre lignende overgrep igjen, er om slike vedtak medfører sanksjoner for de som står bak. Å påføre andre lidelse må aldri få gå upåaktet hen.

De som lukker øynene og tror loven ikke gjelder dem er med på dette overgrepet.